Mange blir plaget av etiketten "ateist." Noen mener at den formidler feil informasjon om dem, for eksempel at de tror de vet med sikkerhet at ingen (e) gud (er) kan eller kan eksistere. Andre frykter at den bærer for mye emosjonell bagasje. Dermed søker mange etter noe mer nøytralt og respektabelt, selv om det faktisk betyr det samme.
Peter Saint-Andre skrev for et par år siden:
I en alder av ni sluttet jeg å tro på at det eksisterte guder, fordi det ikke så ut til å være bevis for den typen overnaturlige krefter som ble hevdet av de rundt meg. Jeg ser ikke min mangel på religiøs tro som et spørsmål om ideologi, og det er grunnen til at jeg foretrekker begrepet "ikke-troende" fremfor begrepet "ateist" (en som aktivt bestrider eksistensen av guder, ofte på militant vis) eller "agnostiker" (en som ikke tror det er nok bevis på en eller annen måte å avgjøre om guder eksisterer).
Feilene med etiketter
Saint-Andre gjør to (relaterte) feil her. For det første antar han at hver gang vi ser "-ismen" ende på et ord, ser vi derfor på en etikett for en viss ideologi, trossystem, religion osv. For det andre antar han at "ateist" bare er definert av den veldig smale ideen om å aktivt bestride eksistensen av guder.
Det er ikke sant at alt med -ism-suffikset er en slags ideologi. Terrorisme er ikke en ideologi, det er en praksis eller taktikk. Heltisme er ikke en ideologi, det er en egenskap eller kvalitet. En person med astigmatisme er ikke en person som ideologien består i å ikke danne noen poeng (selv om jeg har møtt mennesker som i teorien kunne beskrives på en slik måte).
Det er sant at suffikset -ismen ofte signaliserer en ideologi, men den kan også signalisere en eller annen tilstand, attributt eller karakteristikk som ikke er avhengig av noen bestemt ideologi. Dette kan forventes fordi den engelske -ismen stammer fra det greske -ismos, som betyr "handlingen, staten eller teorien om."
Begrepet "ateist" betyr ikke egentlig noe annet enn begrepet "ikke-troende" (i guder). En ateist er bare noen som mangler tro på guder - en person som ikke er teiker. Ateisme er staten ved å ikke ha noen tro på at det eksisterer noen guder. Noen fortsetter å aktivt bestride eksistensen av noen eller alle guder, og noen kan gjøre det militant, men dette er ikke en forutsetning for å være en ateist. Noen er ateister på en veldig apatisk måte, og tror ikke på noen guder og er ikke spesielt bryr seg om at andre gjør det. Ateisme er ikke en ideologi, er ikke et trossystem og er ikke en religion - selv om det, som teismen, kan være en del av alle tre.
Hvis ikke-troende fortsetter å skamme seg over ateisme eller fortsette å forestille seg at det er definert på den måten som evangeliske kristne ønsker å definere det, vil folk forbli forvirret i saken.
Men jeg er ikke sikker på at Peter Saint-Andre bare er "forvirret" på grunn av dette:
Derimot knytter vi ikke "-ismen" suffikset til anerkjennelse av fakta. Ingen beskriver seg selv som en "heliocentrist" - de erkjenner ganske enkelt det faktum at jorden kretser rundt solen. Å beskrive en person som heliocentrist og en annen som geocentrist ville være å sette observerbare fakta og uprovosable dogmer på lik linje, og det er bare galt.
Nå er det bare absurd. Jeg vil absolutt beskrive meg selv som en "heliocentrist" hvis jeg tilfeldigvis snakket med en "geocentrist" om solsystemets organisering. Det er geocentrists, slik at en slik situasjon ikke er umulig, men det er usannsynlig, så jeg forventer ikke at det skal skje snart. Bare fordi det er usannsynlig, betyr ikke det at en slik etikett ikke ville være nøyaktig.
En heliocentrist er alle som tror jorden går i bane rundt solen; en geocentrist er alle som tror solen går i bane rundt jorden. Bruk av disse etikettene er, for å bruke Peter Saint-Andres ord, en anerkjennelse av observerbare fakta og ikke et forsøk på å plassere dem begge på lik linje. Å bruke et ord som slutter på "ism" for å beskrive to forskjellige tilstander eller forhold eller to forskjellige ideologier, innebærer ikke at man anser begge som lik på noen måte. Det er bare riktig språkbruk; derimot er avslaget på å bruke språk riktig for å score debatteringspoeng bare ungdom.
