Atmanen er på forskjellige måter oversatt til engelsk som det evige jeget, ånden, essensen, sjelen eller pusten. Det er det sanne jeget i motsetning til egoet; det aspektet av jeget som overføres etter døden eller blir en del av Brahman (kraften som ligger til grunn for alle ting). Det siste stadiet av moksha (frigjøring) er forståelsen av at ens atman faktisk er Brahman.
Atmanbegrepet er sentralt i alle seks store skoler i hinduismen, og det er en av de største forskjellene mellom hinduisme og buddhisme. Buddhistisk tro inkluderer ikke begrepet den enkelte sjel.
Key Takeaways: Atman
- Atman, som omtrent kan sammenlignes med sjelen, er et hovedbegrep i hinduismen. Gjennom å "kjenne Atman" (eller kjenne ens essensielle jeg), kan man oppnå frigjøring fra reinkarnasjon.
- Atman antas å være essensen av et vesen, og, i de fleste hinduiske skoler, atskilt fra egoet.
- Noen (monistiske) hinduiske skoler tenker på atman som en del av Brahman (universal spirit), mens andre (de dualistiske skolene) tenker på atman som atskilt fra Brahman. I begge tilfeller er det en nær forbindelse mellom atman og Brahman. Gjennom meditasjon kan utøvere bli sammen med eller forstå ens forbindelse med Brahman.
- Atmanbegrepet ble først foreslått i Rigveda, en gammel sanskrittekst som er grunnlaget for visse hinduisme skoler.
Atman og Brahman
Mens atman er essensen av et individ, er Brahman en uforanderlig, universell ånd eller bevissthet som ligger til grunn for alle ting. De blir diskutert og navngitt som forskjellige fra hverandre, men de blir ikke alltid tenkt på som forskjellige; på noen hinduistiske skoler, atman er Brahman.
Atman
Atman ligner den vestlige ideen om sjelen, men den er ikke identisk. En vesentlig forskjell er at hinduistiske skoler er delt om atmanens emne. Dualistiske hinduer mener at individuelle atmans er knyttet til, men ikke identiske med Brahman. Ikke-dobbelt hinduer derimot, mener at individuelle atmans er Brahman; som et resultat er alle atmans i det vesentlige identiske og like.
Det vestlige sjelebegrepet ser for seg en ånd som er spesifikt knyttet til et individuelt menneske, med hele sin egenart (kjønn, rase, personlighet). Sjelen antas å komme i eksistens når et individuelt menneske blir født, og den blir ikke gjenfødt gjennom reinkarnasjon. Atman, derimot, er (ifølge de fleste skoler for hinduisme) antatt å være:
- En del av enhver form for materie (ikke spesiell for mennesker)
- Evig (starter ikke med fødselen til en bestemt person)
- Del av eller det samme som Brahman (Gud)
- reinkarnert
Brahman
Brahman ligner på mange måter det vestlige gudsbegrepet: uendelig, evig, uforanderlig og uforståelig for menneskets sinn. Det er imidlertid flere konsepter av Brahman. I noen tolkninger er Brahman en slags abstrakt kraft som ligger til grunn for alle ting. I andre tolkninger manifesteres Brahman gjennom guder og gudinner som Vishnu og Shiva.
I følge hinduisk teologi blir atman reinkarnert om og om igjen. Syklusen ender bare med erkjennelsen av at atman er en med Brahman og dermed er en med all skapelse. Det er mulig å oppnå denne erkjennelsen gjennom å leve etisk i samsvar med dharma og karma.
Origins
Den første kjente omtale av atman er i Rigveda, et sett med salmer, liturgi, kommentarer og ritual skrevet på sanskrit. Deler av Rigveda er blant de eldste tekstene som er kjent; de ble sannsynligvis skrevet i India mellom 1700 og 1200 f.Kr.
Atman er også et stort diskusjonsemne i Upanishadene. Upanishadene, skrevet mellom åttende og sjette århundre f.Kr., er dialoger mellom lærere og studenter med fokus på metafysiske spørsmål om universets natur.
Det er over 200 separate Upanishads. Mange henvender seg til atmanen og forklarer at atman er essensen i alle ting; det kan ikke forstås intellektuelt, men kan oppfattes gjennom meditasjon. I følge Upanishads er atman og Brahman en del av det samme stoffet; atman vender tilbake til Brahman når atmanen endelig er frigjort og ikke lenger blir reinkarnert. Denne tilbakekomsten, eller reabsorpsjonen i Brahman, kalles moksha.
Begrepene atman og Brahman er generelt beskrevet metaforisk i Upanishadene; for eksempel inkluderer Chandogya Upanishad denne passasjen der Uddalaka opplyser sønnen hans, Shvetaketu:
Som elvene som renner øst og vest
Slå sammen i havet og bli en med det,
Glemme at de var separate elver,
Så mister alle skapninger sin skill
Når de omsider smelter sammen til rent vesen.
Det er ingenting som ikke kommer fra ham.
Av alt er han det innerste selvet.
Han er sannheten; han er selvets øverste.
Du er den Shvetaketu, det er du.
Tanker
Det er seks store skoler for hinduisme: Nyaya, Vaisesika, Samkhya, Yoga, Mimamsa og Vedanta. Alle seks aksepterer virkeligheten til atmanen, og hver understreker viktigheten av å "kjenne atman" (egen kunnskap), men hver tolker begrepene litt annerledes. Generelt sett forstås atman at:
- Skille seg fra ego eller personlighet
- Uforanderlig og upåvirket av hendelser
- Selve naturen eller essensen av seg selv
- Guddommelig og ren
Vedanta skole
Vedanta-skolen inneholder faktisk flere underskoler for tanker om atman, og de er ikke nødvendigvis enige. For eksempel:
- Advaita Vedanta uttaler at atman er identisk med Brahman. Med andre ord, alle mennesker, dyr og ting er på samme måte en del av den samme guddommelige helheten. Menneskelig lidelse skyldes i stor grad ubevissthet om Brahmans universalitet. Når full selvforståelse oppnås, kan mennesker oppnå frigjøring selv mens de lever.
- Dvaita Vedanta derimot er en dualistisk filosofi. I følge de menneskene som følger Dvaita Vedanta-tro, er det individuelle atmans så vel som et eget Paramatma (øverste Atma). Frigjøring kan først skje etter døden, når den enkelte atman (eller kanskje ikke) er i nærheten (men ikke en del av) Brahman.
- Akshar-Purushottam-skolen i Vedanta omtaler atman som jiva. Tilhengere av denne skolen tror at hver person har sitt eget separate jiva som animerer den personen. Jiva beveger seg fra kropp til kropp ved fødsel og død.
Nyaya skole
Nyaya School inkluderer mange lærde hvis ideer har påvirket andre hinduisme skoler. Nyaya-lærde antyder at bevissthet eksisterer som en del av atman, og bruker rasjonelle argumenter for å støtte eksistensen av atman som et individuelt selv eller sjel. Nyayasutra, en gammel Nyaya-tekst, skiller menneskelige handlinger (som å se eller se) fra atman (handlinger og søke).
Vaiseshika skole
Denne Hinduismeskolen beskrives som atomistisk, og betyr at mange deler utgjør hele virkeligheten. I Vaiseshika-skolen er det fire evige stoffer: tid, rom, sinn og atman. Atman beskrives i denne filosofien som en samling av mange evige, åndelige stoffer. Å kjenne atman er ganske enkelt å forstå hva atman er, men det fører ikke til forening med Brahman eller til evig lykke.
Mimamsa skole
Mimamsa er en ritualistisk skole for hinduisme. I motsetning til de andre skolene, beskriver den atman som identisk med ego eller personlig jeg. Dydige handlinger har en positiv innvirkning på ens atman, noe som gjør etikk og gode gjerninger spesielt viktig på denne skolen.
Samkhya skole
I likhet med Advaita Vedanta-skolen ser medlemmer av Samkhya-skolen atman som essensen av en person og ego som årsak til personlig lidelse. I motsetning til Advaita Vedanta, mener Samkhya imidlertid at det finnes et uendelig antall unike, individuelle atmans one for ethvert vesen i universet.
Yogaskole
Yogaskolen har noen filosofiske likheter med Samkhya-skolen: I Yoga er det mange individuelle atmans i stedet for en universell atman. Yoga inkluderer imidlertid også et sett med teknikker for å "kjenne atman" eller oppnå selvkunnskap.
kilder
- BBC. Religions - Hinduism: Hindu Concepts. BBC, www.bbc.co.uk/religion/religions/hinduism/concepts/concepts_1.shtml#h6.
- Berkley Center for Religion, og Georgetown University. Brahman. Berkley Center for Religion, Peace and World Affairs, berkleycenter.georgetown.edu/essays/brahman.
- Berkley Center for Religion, og Georgetown University. Atman. Berkley Center for Religion, Peace and World Affairs, berkleycenter.georgetown.edu/essays/atman.
- Violatti, Cristian. Upanishads. Ancient History Encyclopedia, Ancient History Encyclopedia, 25. juni 2019, www.ancient.eu/Upanishads/.
