Septuaginta (uttales sep-TOO-uh-jint ) er en gresk oversettelse av de jødiske skrifter, fullført en gang mellom 300 til 200 f.Kr.
Ordet Septuagint (forkortet LXX) betyr "sytti" på latin, og refererer til de 70 (eller mer nøyaktig 72) jødiske lærde som visstnok arbeidet med oversettelsen. Det finnes mange gamle legender om bokens opprinnelse, men moderne bibelforskere har bestemt at teksten ble produsert i Alexandria, Egypt og ble ferdig under regi av Ptolemeus Philadelphus.
Mens noen hevder at Septuaginten ble oversatt for inkludering i det berømte biblioteket i Alexandria, var det mer sannsynlig at formålet var å gi skrifter til jøder som hadde spredt seg fra Israel over den antikke verden.
Gjennom århundrene hadde etterfølgende generasjoner av jøder glemt hvordan de skulle lese hebraisk, men de kunne lese gresk. Gresk var blitt det vanlige språket i antikken, på grunn av erobringene og helleniseringen som ble gjort av Alexander den store. Septuaginten ble skrevet på koine (vanlig) gresk, det hverdagsspråket som ble brukt av jøder i omgangen med hedninger.
Innholdet i Septuaginten
Septuaginten inkluderer de 39 kanoniske bøkene fra Det gamle testamente. Imidlertid inkluderer det også flere bøker skrevet etter Malaki og før Det nye testamente. Jøder og protestanter anser ikke disse bøkene for å være inspirert av Gud, men de ble inkludert av historiske eller religiøse grunner.
Jerome (340-420 e.Kr.), en tidlig bibelforsker, kalte disse ikke-kanoniske bøkene apokryfene, som betyr "skjulte skrifter." De inkluderer Judith, Tobit, Baruch, Sirach (eller Ecclesiasticus), Salomons visdom, 1 Makkabeer, 2 Makkabeer, de to Esdras bøker, tillegg til Esterbok, tillegg til Daniels bok og Bønnen om Manasse .
Septuaginten går inn i Det nye testamentet
På Jesu Kristi tid var septuaginten i utbredt bruk i hele Israel og ble lest i synagoger. Noen av Jesu sitater fra Det gamle testamente ser ut til å stemme overens med septeptionen, som Markus 7: 6-7, Matteus 21:16 og Lukas 7:22.
Forskere Gregory Chirichigno og Gleason Archer hevder at Septuaginten er sitert 340 ganger i Det nye testamentet mot bare 33 sitater fra det tradisjonelle hebraiske gamle testamente.
Apostelen Pauls språk og stil ble påvirket av septuaginta. Andre apostler siterte også fra det i sine skrifter fra Det nye testamente. Rekkefølgen på bøker i moderne bibler er basert på Septuaginta.
Septuaginten ble adoptert som Bibelen fra den tidlige kristne kirke, noe som førte til kritikk av den nye troen fra ortodokse jøder. De hevdet variasjoner i teksten, slik som Jesaja 7:14 førte til feil lære. I den argumenterte passasjen oversettes den standard hebraiske masoretiske teksten til "ung kvinne" mens septuaginten oversetter til en "jomfru" som føder frelseren.
Hvordan septuaginten påvirket den kristne tanken
Ikke desto mindre hadde septuaginten en sterk innvirkning på kristen tanke. Da hebraiske forfattere brukte det vanlige greske språket for å oversette Skriften, var en naturlig konsekvens at greske tanker og uttrykk begynte å påvirke det jødiske samfunnet dypt. Noen begreper og ideer som var begrenset i det hebraiske språket, utvidet seg gjennom det kultiverte og rike greske ordforrådet. De fire evangeliene ble opprinnelig skrevet på gresk, og budskapene til Jesus ble først spredt over et gresktalende samfunn. Dermed ble den tidlige kristne kirke betydelig påvirket av språket til septeptionen .
I dag er det bare 20 papyrustekster av den opprinnelige septeptiden. Dødehavsrullene, oppdaget i 1947, inneholdt deler av Det gamle testamentets bøker. Når disse dokumentene ble sammenlignet med Septuaginten, ble avvikene funnet å være mindre, for eksempel nedlagte bokstaver eller ord eller grammatiske feil.
I moderne bibeloversettelser, som New International Version og English Standard Version, brukte lærde først og fremst hebraiske tekster, og vendte seg til septuaginten bare i tilfelle vanskelige eller uklare passasjer.
Hvorfor Septuaginten er i dag
Den greske septuaginta introduserte hedninger for jødedommen og Det gamle testamente. Et sannsynlig eksempel er Magiene, som leste profetiene og brukte dem til å besøke spedbarnet Messias, Jesus Kristus.
Et dypere prinsipp kan imidlertid utledes fra Jesu og apostlenes sitater fra Septuaginten. Jesus var komfortabel med å bruke denne oversettelsen i de muntlige sitatene sine, som forfattere som Paulus, Peter og James.
Septuaginten var den første oversettelsen av Bibelen til et ofte brukt språk, og antydet at nøye moderne oversettelser er like legitime. Det er ikke nødvendig for kristne å lære gresk eller hebraisk for å få tilgang til Guds ord.
Vi kan være trygge på at våre bibler, etterkommere av denne første oversettelsen, er nøyaktige gjengivelser av originale skrifter inspirert av Den Hellige Ånd. I Paulus 'ord:
Hele Skriften er pustet fra Gud og er nyttig for å undervise, irettesette, korrigere og trene i rettferdighet, slik at Guds mann kan være grundig rustet til ethvert godt arbeid. (2. Timoteus 3: 16-17, NIV)
kilder
- Sitater fra Det gamle testamente i Det nye testamentet: En komplett undersøkelse. Gregory Chirichigno og Gleason L. Archer.
- International Standard Bible Encyclopedia. James Orr, redaktør.
- Smiths bibelordbok. William Smith.
- Bibelens almanakk. JI Packer, Merrill C. Tenney, William White Jr.
