Israels trelldom i Egypt og vårt slaveri for synd
Evangeliene vises på kisten til pave Johannes Paul II, 1. mai 2011. (Foto av Vittorio Zunino Celotto / Getty Images) En utmerket måte å fokusere tankene våre på og utdype vår forståelse av betydningen av Lent er å vende seg til Bibelen. Noen ganger er det imidlertid vanskelig å vite hvor du skal begynne. Det er grunnen til at den ath Katolske kirke har gitt oss kontoret for avlesningene, en del av Liturgien om timene, Kirkens offisielle bønn. På Lesekontoret har kirken valgt passasjer fra Skriften som passer for hver dag i året.
Hver liturgiske sesong har et bestemt tema eller temaer. Under fastetiden ser vi fire temaer i disse opplesningene:
- Trengs for ordentlig omvendelse
- Israel fra Det gamle testamente som forbilde for Den nye testamente kirke
- Israel s utvandring fra Egypt til Det hellige land som forbilde for den kristne reisen ut av synd inn i himmelriket
- Jesus Kristus som den evige øverstepresten
Fastet: vår åndelige utvandring
I fastetiden presenterer Lesekontoret historien om israelittenes utvandring fra deres slaveri i Egypt gjennom inngangen til det lovede land.
Det er en fascinerende historie, fylt med mirakler og intriger, Guds vrede og hans kjærlighet. Og det er også trøstende: Det utvalgte folk tilbaketrekker seg hele tiden, og beskylder Moses for å ha ført dem ut av Egyptens komfort midt i den karrige ørkenen. De er opptatt av det daglige livet og har problemer med å holde øynene opp for prisen: Det lovede land.
Vi befinner oss i samme posisjon, og mister målet vårt om himmelen, spesielt i den moderne verdens travlhet, med alle dens distraksjoner. Likevel forlot Gud ikke sitt folk, og han vil ikke forlate oss. Alt han ber om er at vi fortsetter å gå.
Avlesningene for hver dag fra aske onsdag til fastenes første uke, funnet på de neste sidene, kommer fra the Office of the Readingings, som er en del av Liturgy of the Tours, Kirkens offisielle bønn.
02 av 12Skriftlesing for aske onsdag
udefinert Faste må føre til verk av veldedighet
Å faste handler om mer enn å avstå fra mat eller andre gleder. I denne lesningen for Ash onsdag fra profeten Jesaja, forklarer Herren at faste som ikke fører til veldedighetsverk, ikke gjør oss noe. Dette er gode råd når vi begynner på Lenten-reisen.
Jesaja 58: 1-12 (Douay-Rheims 1899 American Edition)
"Gråt, ikke slutt, løft din stemme som en trompet, og vis mitt folk sine ugudelige gjerninger, og Jakobs hus deres synder.
"For de søker meg fra dag til dag, et trist ønske om å kjenne mine veier, som et nasjon som har gjort rettferdighet og ikke har forlatt sin Guds dom; de ber om meg rettferdighetens dommer: De er villige til å komme til Gud.
"Hvorfor har vi faste, og du har ikke sett på det; har vi ydmyket sjelen vår, og ikke lagt merke til det? Se på din faste faste dag, din egen vilje blir funnet, og du har nøyaktig alle dine skyldnere.
"Se deg fast for debatter og stridigheter. Og slå ugunstig med knyttneven. Ikke faste som du har gjort før denne dagen, for å få ditt rop til å bli hørt i høysetet.
"Er dette en fast som jeg har valgt: for en mann å plage sjelen sin i en dag? Er dette det, å sno seg rundt hodet som en sirkel og spre sekk og aske? Vil du kalle dette en fast og en dag akseptabel for Herren?
"Er dette ikke det faste jeg har valgt? Løs løs ondskapens bånd, løsne buntene som undertrykker, la dem som er ødelagte, gå fri og bryte under hver byrde.
"Del ditt brød til de sultne, og før de trengende og den uten havnen inn i huset ditt. Når du ser en naken, skal du dekke til ham og forakte ikke ditt eget kjøtt.
"Så skal lyset ditt briste ut som om morgenen, og din helse skal raskt oppstå, og din rettferdighet skal gå foran ditt åsyn. Herrens herlighet skal samle deg.
"Så skal du ringe, og Herren skal høre: du skal rope, og han skal si: Her er jeg. Hvis du tar bort kjeden fra deg og slutter å strekke ut fingeren og snakke det som ikke tjener.
"Når du utgir din sjel for de sultne og skal tilfredsstille den plagede sjelen, da skal ditt lys reise seg i mørket, og ditt mørke skal være som nattens dag.
"Og Herren vil gi deg kontinuerlig hvile og fylle din sjel med lysstyrke og overgi dine bein, og du skal være som en vannet hage og som en fontene av vann hvis vann ikke skal svikte.
"Og stedene som har vært øde i evigheter, skal bygges i deg: Du skal heve grunnlaget for generasjon og generasjon: og du skal bli kalt reparasjonsgjerde for gjerdene og gjøre stiene i ro.
- Kilde: Douay-Rheims 1899 American Edition of the Bible (i det offentlige rom)
Skriftlesing for torsdag etter askedag
Gammel bibel på latin. Myron / Getty Images Israels undertrykkelse i Egypt
Fra og med i dag, og kjører gjennom den tredje uken . Her leser vi om undertrykkelsen som ble holdt ut av nasjonen Israel, Det gamle testamente-modellen til Det nye testamentet, i Farao sine hender. Israelitenes slaveri representerer vårt slaveri for synd.
Exodus 1: 1-22 (Douay-Rheims 1899 American Edition)
"Dette er navnene på Israels barn som dro til Egypt med Jakob: De gikk inn, hver og en med sitt husholdning: Ruben, Simeon, Levi, Juda, Issachar, Zabulon og Benjamin, Dan og Nephtali, Gad og Aser. Og alle sjelene som kom ut av låret til Jakob, var sytti; men Josef var i Egypt.
"Etter at han var død og alle sine brødre og hele den generasjonen, vokste Israels barn opp og spratt opp i mengder, og de fylte ekstremt sterke menn.
"I mellomtiden oppsto det en ny konge over Egypt, som ikke kjente Josef: Og han sa til sitt folk: Se Israels barns folk er mange og sterkere enn vi. Kom, la oss klokt undertrykke dem, så ikke multipliser: og hvis det oppstår krig mot oss, gå sammen med våre fiender og overvinne oss, dra ut av landet.
"Derfor satte han over dem mestere av gjerningene, for å plage dem med byrder, og de bygde for farao tabernakler, Fithom og Ramesses. Men jo mer de undertrykte dem, desto mer ble de multiplisert og økte: Og egypterne hatet Israels barn og plaget dem og hånet dem. Og de gjorde sitt liv bittert med harde gjerninger i leire og murstein og med all slags tjeneste som de ble overbelastet i jordens gjerninger.
"Og kongen av Egypt talte til hebraerne jordmødre. Den ene ble kalt Sephora, den andre Phua, og befalte dem: Når du skal utføre jordmødre til de hebraiske kvinnene, og leveringstidspunktet er kommet: hvis det er et mannsbarn, drep det. Hvis en kvinne, hold det i live. Men jordmødrene fryktet Gud og gjorde ikke som kongen av Egypt hadde befalt, men reddet mennene barn.
"Og kongen ba dem og sa: Hva var det du mente å gjøre for å redde mennene? De svarte: De hebraiske kvinnene er ikke som de egyptiske kvinnene; for de er dyktige på jordmorens kontor Og de ble frelst før vi kommer til dem. Derfor ga Gud det godt med jordmødrene, og folket ble flere og ble ekstremt sterke. Og fordi jordmødrene fryktet Gud, bygde han dem hus.
"Farao ga derfor til orde for hele sitt folk og sa: Den som blir født av det mannlige kjønn, skal du kaste i elven; alt det kvinnelige skal redde i live."
- Kilde: Douay-Rheims 1899 American Edition of the Bible (i det offentlige rom)
Skriftlesing for fredag etter askedag
Gammel bibel på engelsk. Godong / Getty Images Fødsels fødsel og redning og hans flukt
Farao har gitt ordre om at alle de mannlige israelittiske barna skal bli drept ved fødselen, men Moses blir frelst og oppdratt av faraos datter som sin egen. Etter at han drepte en egypter som slo en annen israelitt, flykter Moses til Midian-landet, hvor han først vil møte Gud i den brennende busken og sette i gang hendelsene som vil føre til utvandring av Israel fra Egypt.
Exodus 2: 1-22 (Douay-Rheims 1899 American Edition)
"Etter dette gikk en mann fra Levis hus og tok en kone av sitt eget slekt. Og hun ble unnfanget og fødte en sønn; da hun så ham et godt barn gjemte ham tre måneder. Og da hun ikke lenger kunne skjule ham, hun tok en kurv av bulrusher og dyppet den med slim og stigning: og satte den lille babyen i den og la ham i kjerringene ved elvenes randen, søsteren hans stod langt borte og la merke til hva som ville gjøres.
"Og se, faraos datter kom ned for å vaske seg i elven; og jomfruene hennes gikk ved elvenes randen. Og da hun så kurven i kjerringene, sendte hun en av hushjelpene sine etter den. Og da den ble brakt, hun åpnet den og så et spedbarn som ropte, med medlidenhet med det sa hun: Dette er en av hebreerne, og søsteren til barnet sa til henne: Skal jeg gå og ringe til deg en hebraisk kvinne for å amme babyen ? Hun svarte: Gå. Piken gikk og ringte moren.
"Og Faraos datter sa til henne. Ta dette barnet og amm ham for meg: Jeg vil gi deg lønnen din. Kvinnen tok og ammet barnet; og da han ble voksen, overleverte hun ham til faraos datter. Og hun adopterte ham etter en sønn og kalte ham Moses og sa: Fordi jeg tok ham ut av vannet.
"I de dager etter at Moses var blitt voksen, dro han ut til sine brødre: og så deres lidelse, og en egypter slo en av hebreerne sine brødre. Og da han hadde sett på denne måten og på den måten og ikke så noen der, han drepte egypteren og gjemte ham i sanden. Og dagen derpå gikk han ut, så han to hebreere krangle: og han sa til ham som gjorde det gale: Hvorfor slår du din neste? Men han svarte: Hvem har utnevnt deg til prins og døm over oss: Vil du drepe meg, som du i går drepte egypteren? Moses fryktet og sa: Hvordan er dette blitt kjent?
"Farao hørte om dette ordet og prøvde å drepe Moses. Men han flyktet fra sitt syn og bodde i Madian-landet, og han satte seg ved en brønn. Madian-presten hadde syv døtre som kom for å hente vann og når bunnene var fylt, ønsket de å vanne sin fars flokker. Og hyrdene kom og drev dem bort, og Moses stod opp og forsvarte hushjelpene og vannet sauene deres.
"Og da de kom tilbake til sin far Raguel, sa han til dem: Hvorfor er dere kommet før enn vanlig? De svarte: En mann fra Egypt reddet oss fra hyrdenes hender; og han trakk også vann med oss og ga sauer å drikke. Men han sa: Hvor er han? hvorfor har du sluppet mannen å ringe? rop til ham at han kan spise brød.
"Og Moses sverget at han skulle bo hos ham. Og han tok sin datter Sephora til hustru. Hun fødte ham en sønn som han kalte Gersam og sa: Jeg har vært fremmed i et fremmed land. Og hun fødte en annen, som han han ringte Eliezer og sa: For min fars Gud, min hjelper har frelst meg fra faraos hånd.
- Kilde: Douay-Rheims 1899 American Edition of the Bible (i det offentlige rom)
Skriftlesing for lørdag etter askedag
St. Chad-evangeliene ved Lichfield-katedralen. Philip Game / Getty Images Den brennende busken og Guds plan for israelittene
I denne lesningen fra 2. Mosebok møter Moses først Gud i den brennende bushen, og Gud kunngjør hans planer om å få Moses til å føre israelittene ut av slaveriet i Egypt og inn i det lovede land. Vi begynner å se parallellene mellom slaveri i Egypt og slaveriet vårt til synd, og mellom himmelen og "landet som flyter med melk og honning."
Gud avslører også sitt navn til Moses: "JEG ER SOM ER." Dette er veldig viktig, fordi i Johannesevangeliet (8: 51-59), ekko Jesus disse ordene og fortalte jødene at "før Abraham ble gjort, JEG ER." Dette blir en del av grunnlaget for anklagen om blasfemi mot Kristus, noe som ville føre til hans korsfestelse. Tradisjonelt ble denne passasjen lest på den femte søndagen i Lent, som ble kjent som Passionsøndag.
Exodus 3: 1-20 (Douay-Rheims 1899 American Edition)
"Nå matet Moses sauene til sin svigerfar Jetro, Madian-presten; og han drev flokken til de indre delene av ørkenen og kom til Guds fjell, Horeb. Og Herren viste seg for ham i en flamme av ild midt i en busk, og han så at busken brann og ikke ble brent. Og Moses sa: Jeg vil gå og se dette store synet, hvorfor busken ikke blir brent.
"Og da Herren så at han gikk frem for å se, ropte han til ham midt i bushen og sa: Moses, Moses. Og han svarte: Her er jeg. Og han sa: Kom ikke hit, legg av skoene fra føttene dine, for stedet der du står, er hellig grunn. Og han sa: Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Moses gjemte ansiktet sitt. for han tør ikke se på Gud.
"Og Herren sa til ham: Jeg har sett mitt folks lidelse i Egypt, og jeg har hørt deres rop på grunn av strengheten til dem som er over gjerningene. Når jeg kjenner deres sorg, kom jeg ned for å utfri dem. av egypternes hender og føre dem ut av dette landet til et godt og romslig land, til et land som strømmer med melk og honning, til Chananittenes, hetittenes, amorittittenes og feritesittene og hetittiske stedene og jebusittene. For Israels barns rop er kommet til meg, og jeg har sett deres lidelse, som de blir undertrykt av egypterne. Men kom, og jeg vil sende deg til Farao, så du kan føre mitt folk frem., Israels barn ut av Egypt.
"Og Moses sa til Gud: Hvem er jeg at jeg skulle reise til Farao og skulle føre Israels barn ut av Egypt? Og han sa til ham: Jeg vil være med deg; og dette skal du ha til tegn, at jeg har sendt deg: Når du skal føre mitt folk ut av Egypt, skal du ofre til Gud på dette fjellet.
"Moses sa til Gud: Se, jeg skal dra til Israels barn og si til dem: Fedrenes Gud har sendt meg til deg. Hvis de sa til meg: Hva heter han? Hva skal jeg si til dem?
"Gud sa til Moses: JEG ER SOM ER. Han sa: Slik skal du si til Israels barn: HAN HVEM ER, har sendt meg til dere. Og Gud sa igjen til Moses: Slik skal du si til Israels barn : Herren din fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud har sendt meg til deg: Dette er mitt navn for alltid, og dette er min minnesmerke i alle generasjoner.
"Gå, samle Israels eldgamle, så skal du si til dem: Herren din fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud har dukket opp for meg og sagt: På besøk har jeg besøkte deg, og jeg har sett alt det som skjedde eder i Egypt, og jeg sa ordet for å føre dere ut av Egyptens lidelse, til Chanaanittenes, hetittenes og amorrittenes og feresittenes land Hevitt og jebusitt, til et land som strømmer av melk og honning.
"Og de skal høre din stemme. Så skal du gå inn, du og Israels eldste, til kongen av Egypt, og du skal si til ham: Herren, hebrittene, Gud, har kalt oss: Vi skal gå tre dager." reise ut i ørkenen for å ofre til Herren vår Gud.
"Men jeg vet at kongen av Egypt ikke vil la deg gå, men med en mektig hånd. For jeg vil strekke ut hånden og slå Egypten med alle mine under som jeg vil gjøre midt i mellom dem; etter disse vil han la deg gå."
- Kilde: Douay-Rheims 1899 American Edition of the Bible (i det offentlige rom)
Skriftlesing for fastenes første søndag
Albert av Sternberks pontifiske, Strahov klosterbibliotek, Praha, Tsjekkia. Fred de Noyelle / Getty Images Faraos undertrykkelse av israelittene
Ved å adlyde Guds bud ber Moses farao om å la israelittene ofre til Gud i ørkenen. Farao nekter forespørselen sin, og i stedet gjør livet enda vanskeligere for israelittene. Slaveri for synd, som israelittens slaveri i Egypt, blir bare vanskeligere med tiden. Ekte frihet kommer ved å følge Kristus ut av vår trelldom til synd.
Exodus 5: 1-6: 1 (Douay-Rheims 1899 American Edition)
"Etter disse tingene gikk Moses og Aron inn og sa til farao: Så sier Herren, Israels Gud: La mitt folk gå for at de skal ofre for meg i ørkenen. Men han svarte: Hvem er Herren, at jeg skal høre hans røst, og la Israel gå? Jeg kjenner ikke Herren, og jeg vil heller ikke la Israel gå. Og de sa: Hebrearenes Gud har kalt oss for å dra en tre dagers reise inn i ørkenen og ofre til Herren vår Gud: for ikke å falle en pest eller sverdet på oss.
"Kongen av Egypt sa til dem: Hvorfor trekker dere Moses og Aron folket fra deres gjerninger? Få dere bort til byrdene dine. Og farao sa: Landets folk er mange; dere ser at mengden øker. hvor mye mer hvis du gir dem hvile fra verkene deres?
"Derfor ba han samme dag tilsynene om gjerningene og folks oppgaveledere og sa: Du skal ikke gi strå mer til folket å lage murstein som før; men la dem gå og samle halm. Og du skal legge på dem teglstenes oppgave som de gjorde før, og du skal ikke gjøre noe mindre av det; for de er ledige, og derfor roper de og sier: La oss gå og ofre til vår Gud. La dem bli undertrykt med gjerninger og la dem oppfylle dem, for ikke å se på løgnaktige ord.
"Og de som hadde tilsyn med verkene og oppgavelederne, gikk ut og sa til folket: Så sier Farao: Jeg tillater ikke noe halm: Gå og samle det der du kan finne det; ingen ting av ditt arbeid skal bli mindre. folket ble spredt gjennom hele Egypt for å samle strå, og tilsynsmennene for verkene presset dem og sa: Fullfør arbeidet ditt hver dag som før du hadde tenkt å gjøre når halm ble gitt deg.
"Og de som var over Israels barns gjerninger, ble purret av Faraos oppgavemestere og sa: Hvorfor har du ikke gjort oppgaven med murstein både i går og i dag som før?
"Og tjenestemennene for Israels barn kom og ropte til Farao og sa: Hvorfor gjør du det med dine tjenere? Halm blir ikke gitt oss, og murstein kreves av oss som før: se, vi dine tjenere blir slått med pisker og ditt folk blir urettferdig behandlet. Og han sa: Du er inaktiv, og derfor sier du: La oss gå og ofre til Herren. Gå derfor og arbeid: halm skal ikke bli gitt deg, og du skal frelse de vante antall murstein.
"Og betjentene for Israels barn så at de var i en ond sak, fordi det ble sagt til dem: Det skal ikke bli noe som blir redusert av mursteinene for hver dag. Og de møtte Moses og Aron, som sto overfor dem da de kom ut fra farao. Og de sa til dem: Herren ser og dømmer, fordi du har fått vår smak til å stinke for farao og hans tjenere, og du har gitt ham et sverd for å drepe oss.
"Og Moses vendte tilbake til Herren og sa: Herre, hvorfor har du plaget dette folket? Hvorfor har du sendt meg? For siden jeg gikk inn til Farao for å tale i ditt navn, har han plaget ditt folk; og du du har ikke gitt dem.
"Og Herren sa til Moses: Nå skal du se hva jeg vil gjøre med farao: for ved en mektig hånd skal han la dem gå, og med en sterk hånd skal han kaste dem ut av sitt land."
- Kilde: Douay-Rheims 1899 American Edition of the Bible (i det offentlige rom)
Skriftlesing for mandag i fastenes første uke
Mann som bla gjennom en bibel. Peter Glass / Design Pics / Getty Images Det andre kallet av Moses
Dagens lesing gir oss en annen beretning om at Gud avslører planen sin for Moses. Her diskuterer Gud nærmere detalj pakt han inngikk med Abraham, Isak og Jakob for å føre dem inn i det lovede land. Israelittene vil imidlertid ikke høre på den gode nyheten som Gud har åpenbart for Moses, fordi de er blitt utslitt av slaveriet. Likevel lover Gud å bringe israelittene til det lovede land til tross for seg selv.
Parallellene med Kristi frie frelsesgave til menneskeheten, i slaveri for synd, er klare. Vi har fått inngang til det lovede himmelland; alt vi trenger å gjøre er å bestemme at vi skal reise.
Exodus 6: 2-13 (Douay-Rheims 1899 American Edition)
"Og Herren talte til Moses og sa: Jeg er Herren som dukket opp for Abraham, Isak og Jakob ved navnet den allmektige Gud; og mitt navn ADONAI viste jeg dem ikke. Og jeg inngikk en pakt med dem for å gi dem Chanaan-landet, deres pilegrimsreise der de var fremmede. Jeg har hørt stønnen fra Israels barn, som egypterne har undertrykt dem, og jeg husket min pakt.
"Si derfor til Israels barn: Jeg er Herren som vil føre dere ut fra arbeidsfengselet til egypterne og frelse deg fra trelldom og løse deg med en høy arm og store dommer. Og jeg vil ta deg for meg selv for mitt folk, vil jeg være din Gud, og du skal vite at jeg er Herren din Gud som førte deg ut fra arbeidsfengselet til egypterne og førte deg inn i landet som jeg løftet hånden min til gi det til Abraham, Isak og Jakob, og jeg vil gi deg det å eie, jeg er Herren.
"Og Moses fortalte alt dette til Israels barn: men de hørte ikke på ham, for åndenød og mest smertefullt arbeid.
"Og Herren talte til Moses og sa: Gå inn og snakk med farao, kongen av Egypt, at han lot Israels barn dra ut av sitt land. Moses svarte for Herren. Se, Israels barn hører ikke på meg, og hvordan vil Farao høre meg, spesielt når jeg er av uomskårne lepper? Og Herren talte til Moses og Aron, og han ga dem et gebyr til Israels barn og til Farao, kongen av Egypt, at de skulle føde barna av Israel ut av Egypt. "
- Kilde: Douay-Rheims 1899 American Edition of the Bible (i det offentlige rom)
Skriftlesing for tirsdag den første fastedagen
En bibel med gullblad. Jill Fromer / Getty Images Rivers of Blood: The First Plague
Som Gud spådde, ville Farao ikke høre på anmodningen fra Moses og Aron om å la israelittene dra ut i ørkenen for å tilbe Gud. Derfor begynner Gud å sende plager over Egyptens land, gjennom handlingene til Moses og Aron. Den første pesten innebærer å gjøre alt vannet i Egypt til blod, frata egypterne både drikkevann og fisk.
Forandringen av vannet til blod minner oss om de større miraklene som Kristus har utført: forandringen av vannet til vin i bryllupet til Kana, og det å endre vin til hans blod ved siste nattverd. Akkurat som i Egypt, rammer Kristi mirakler synd og hjelper til med å frigjøre Guds folk fra deres slaveri.
Exodus 6: 29-7: 25 (Douay-Rheims 1899 American Edition)
"Og Herren talte til Moses og sa: Jeg er Herren; snakk med farao, kongen av Egypt, alt det jeg sier til deg. Og Moses sa for Herren: Se, jeg er uomskårne lepper, hvordan kan farao høre meg?
"Og Herren sa til Moses: Se, jeg har utnevnt deg Farao, Gud, og din bror Aron skal være din profet. Du skal tale til ham alt det jeg befaler deg, og han skal tale til Farao at han lot barna av Israel dra ut av sitt land. Men jeg vil forherde hans hjerte og multiplisere mine tegn og under i Egyptens land, og han vil ikke høre deg; og jeg vil legge hånden på Egypt og føre frem min hær og mitt folk, Israels barn, ut av Egypt, med veldig store dommer. Og egypterne skal kjenne at jeg er Herren, som har strakt min hånd ut mot Egypt og ført Israels barn ut av midt i dem.
"Og Moses og Aron gjorde som Herren hadde befalt: Slik gjorde de det. Og Moses var åtti år gammel, og Aron tre og åtti, da de talte til Farao.
"Og Herren sa til Moses og Aron: Når Farao skal si til deg: Vis tegn: Du skal si til Aron: Ta din stang og kast den ned før farao, så den skal bli til en slange. Så gjorde Moses og Aron gikk inn til farao og gjorde som Herren hadde befalt. Aron tok stangen foran farao og hans tjenere, og den ble omgjort til en slange.
"Og Farao kalte de vise mennene og magikerne, og de gjorde også på egyptiske fortryllelser og visse hemmeligheter på samme måte. Og de kastet hver sin stav, og de ble omgjort til slanger; men Arons stang slukte stengene. Og faraos hjertet ble herdet, og han hørte ikke på dem, slik Herren hadde befalt.
"Og Herren sa til Moses: Faraos hjerte er herdet, han vil ikke la folket gå. Gå til ham om morgenen, se, han vil gå ut til vannet; så skal du stå og møte ham på elvebredden. og du skal ta i hånden din stangen som ble omgjort til en slange, og du skal si til ham: Herren, hebreerne, Gud, sendte meg til deg og sa: La mitt folk gå for å ofre for meg i ørkenen, og hittil du vil ikke høre. Så sier derfor Herren: I dette skal du vite at jeg er Herren. Se, jeg vil slå med stengene som er i min hånd, vannets elv, og det skal bli til blod. fiskene i elven skal dø, og vannet skal bli ødelagt, og egypterne skal rammes når de drikker vann i elven.
"Herren sa også til Moses: Si til Aron: Ta din stang og strek ut din hånd mot Egyptens vann og på deres elver og bekker og bassenger og alle vanndammer, så de kan bli til blod: og la blod være i hele Egyptens land, både i tre- og steinkar.
"Og Moses og Aron gjorde som Herren hadde befalt: og løftet opp stangen slo han vannets elv foran Farao og hans tjenere; så ble det omgjort til blod. Og fiskene i elven døde; og elven døde. ødelagt, og egypterne kunne ikke drikke vannet i elven, og det var blod i hele Egyptens land.
"Og egypterne magikere med fortryllelsen deres gjorde det på samme måte; og faraos hjerte ble forsterket, og han hørte ikke på dem, slik Herren hadde befalt. Og han vendte seg bort og gikk inn i sitt hus, og han satte heller ikke sitt hjerte Og alle egypterne gravde seg rundt elven for å drikke vann, for de kunne ikke drikke av vann i elva. Og syv dager var ferdig, etter det Herren slo elven. "
- Kilde: Douay-Rheims 1899 American Edition of the Bible (i det offentlige rom)
Skriftlesing for onsdag den første fastedagen
En prest med en leksjonær. udefinert Mørket faller på Egypt
Farao fortsetter å nekte å la israelittene gå, så i tre dager graver Gud Egypt i mørket, og forhåndsviser de tre dagene som Kristus ville tilbringe i graven mørke, fra langfredag til påskedag. Det eneste lyset i landet finnes hos israelittene selv et tegn, for fra Israel ville komme Jesus Kristus, verdens lys.
Exodus 10: 21-11: 10 (Douay-Rheims 1899 American Edition)
"Og Herren sa til Moses: Rekk ut hånden din mot himmelen, og det kan være mørke over Egyptens land, så tykt at det kan føles. Og Moses rakte ut hånden mot himmelen, og det kom fryktelig mørke i alt Egyptens land i tre dager. Ingen mennesker så sin bror, og flyttet seg heller ikke ut fra stedet der han var: men uansett hvor Israels barn bodde der, var det lys.
"Og Farao kalte Moses og Aron og sa til dem: Gå ofre til Herren; la bare sauer og hjorder bli; la barna dine gå med deg. Moses sa: Du skal også gi oss ofre og brennoffer til Herre vår Gud, alle flokkene skal gå med oss; ingen høvder skal være igjen av dem, for de er nødvendige for Herrens vår Guds tjeneste; særlig når vi ikke vet hva som må tilbys, før vi kommer til det sted.
"Og Herren forherdet Faraos hjerte, og han ville ikke la dem gå. Og Farao sa til Moses: Kom deg fra meg, og pass på at du ikke ser ansiktet mitt mer. På hvilken dag du kommer for meg, skal du komme dø. Moses svarte: Slik skal det være som du har sagt: Jeg vil ikke se ditt ansikt mer.
"Og Herren sa til Moses: Enda en plage mer vil jeg føre over farao og Egypt, og etter det skal han la deg gå og skyve deg ut. Derfor skal du fortelle alle folket at hver mann ber om sin venn og hver kvinne til sin neste, kar av sølv og gull. Og Herren vil gi sitt folk nåde for egypterne. Og Moses var en veldig stor mann i Egyptens land for Faraos tjenere. av alle menneskene.
"Og han sa: Så sa Herren: Ved midnatt skal jeg komme inn i Egypt. Og alle førstefødte i egypterne skal dø, fra Faraos førstefødte som sitter på sin trone, til den førstefødte av tjenestepiken som er ved bruket og alle de førstefødte av dyrene. Og det skal være et stort rop i hele Egyptens land, slik som det ikke har vært før og heller ikke vil bli heretter. Men med alle Israels barn skal ingen hund gjør det minste lyd fra mennesker til dyr, så du kan vite hvor vidunderlig forskjell Herren gjør mellom egypterne og Israel. Og alle disse tjenerne dine skal komme ned til meg og tilbe meg og si: Gå ut, og alt folket som er under deg. Etter det skal vi dra ut. Og han dro ut fra farao og ble sur.
Men Herren sa til Moses: Farao vil ikke høre deg, så mange tegn kan gjøres i Egyptens land. Og Moses og Aron gjorde alle underverkene som er skrevet før farao. Og Herren forherdet faraos hjerte, og lot ikke Israels barn dra ut av sitt land. "
- Kilde: Douay-Rheims 1899 American Edition of the Bible (i det offentlige rom)
Skriftlesing for torsdag i fastenes første uke
Gammel bibel på latin. Myron / Getty Images Den første påsken
Faraos stahet er kommet til dette: Gud vil drepe den førstefødte av hvert husholdning i Egypt. Israelittene vil imidlertid være beskyttet mot skade, fordi de har slaktet et lam og merket dørene med blodet hans. Når Gud ser det, vil Gud passere husene deres.
This is the origin of the Passover, when God saves his people through the blood of a lamb. That lamb had to be "without blemish, " because it was an image of Christ, the true Lamb of God, who takes away our sins through the shedding of his blood on Good Friday.
Exodus 12:1-20 (Douay-Rheims 1899 American Edition)
"And the Lord said to Moses and Aaron in the land of Egypt: This month shall be to you the beginning of months: it shall be the first in the months of the year. Speak ye to the whole assembly of the children of Israel, and say to them:
"On the tenth day of this month let every man take a lamb by their families and houses. But if the number be less than may suffice to eat the lamb, he shall take unto him his neighbour that joineth to his house, according to the number of souls which may be enough to eat the lamb. And it shall be a lamb without blemish, a male, of one year: according to which rite also you shall take a kid. And you shall keep it until the fourteenth day of this month: and the whole multitude of the children of Israel shall sacrifice it in the evening. And they shall take of the blood thereof, and put it upon both the side posts, and on the upper door posts of the houses, wherein they shall eat it. And they shall eat the flesh that night roasted at the fire, and unleavened bread with wild lettuce. You shall not eat thereof any thing raw, nor boiled in water, but only roasted at the fire: you shall eat the head with the feet and entrails thereof. Neither shall there remain any thing of it until morning. If there be any thing left, you shall burn it with fire.
"And thus you shall eat it: you shall gird your reins, and you shall have shoes on your feet, holding staves in your hands, and you shall eat in haste: for it is the Phase (that is the Passage) of the Lord.
"And I will pass through the land of Egypt that night, and will kill every firstborn in the land of Egypt both man and beast: and against all the gods of Egypt I will execute judgments: I am the Lord. And the blood shall be unto you for a sign in the houses where you shall be: and I shall see the blood, and shall pass over you: and the plague shall not be upon you to destroy you, when I shall strike the land of Egypt.
"And this day shall be for a memorial to you: and you shall keep it a feast to the Lord in your generations with an everlasting observance. Seven days shall you eat unleavened bread: in the first day there shall be no leaven in your houses: whosoever shall eat any thing leavened, from the first day until the seventh day, that soul shall perish out of Israel. The first day shall be holy and solemn, and the seventh day shall be kept with the like solemnity: you shall do no work in them, except those things that belong to eating.
"And you shall observe the feast of the unleavened bread: for in this same day I will bring forth your army out of the land of Egypt, and you shall keep this day in your generations by a perpetual observance. The first month, the fourteenth day of the month in the evening, you shall eat unleavened bread, until the one and twentieth day of the same month in the evening. Seven days there shall not be found any leaven in your houses: he that shall eat leavened bread, his soul shall perish out of the assembly of Israel, whether he be a stranger or born in the land. You shall not eat any thing leavened: in all your habitations you shall eat unleavened bread."
- Source: Douay-Rheims 1899 American Edition of the Bible (in the public domain)
Scripture Reading for Friday of the First Week of Lent
Old Bible in English. Godong/Getty Images The Death of the Firstborn and Israel's Expulsion From Egypt
The Israelites have followed the Lord's command and celebrated the first Passover. The blood of the lamb has been applied to their door frames, and, seeing this, the Lord passes over their houses.
Each firstborn of the Egyptians, however, is slain by the Lord. In despair, Pharaoh orders the Israelites to leave Egypt, and all of the Egyptians urge them on.
The blood of the lamb foreshadows the blood of Christ, the Lamb of God, shed for us on Good Friday, which ends our bondage to sin.
Exodus 12:21-36 (Douay-Rheims 1899 American Edition)
And Moses called all the ancients of the children of Israel, and said to them: Go take a lamb by your families, and sacrifice the Phase. And dip a bunch of hyssop in the blood that is at the door, and sprinkle the transom of the door therewith, and both the door cheeks: let none of you go out of the door of his house till morning. For the Lord will pass through striking the Egyptians: and when he shall see the blood on the transom, and on both the posts, he will pass over the door of the house, and not suffer the destroyer to come into your houses and to hurt you.
Thou shalt keep this thing as a law for thee and thy children for ever. And when you have entered into the land which the Lord will give you as he hath promised, you shall observe these ceremonies. And when your children shall say to you: What is the meaning of this service? You shall say to them: It is the victim of the passage of the Lord, when he passed over the houses of the children of Israel in Egypt, striking the Egyptians, and saving our houses.
And the people bowing themselves, adored. And the children of Israel going forth did as the Lord had commanded Moses and Aaron.
And it came to pass at midnight, the Lord slew every firstborn in the land of Egypt, from the firstborn of Pharao, who sat on his throne, unto the firstborn of the captive woman that was in the prison, and all the firstborn of cattle. And Pharao arose in the night, and all his servants, and all Egypt: for there was not a house wherein there lay not one dead.
And Pharao calling Moses and Aaron, in the night, said: Arise and go forth from among my people, you and the children of Israel: go, sacrifice to the Lord as you say. Your sheep and herds take along with you, as you demanded, and departing, bless me.
And the Egyptians pressed the people to go forth out of the land speedily, saying: We shall all die. The people therefore took dough before it was leavened: and tying it in their cloaks, put it on their shoulders. And the children of Israel did as Moses had commanded: and they asked of the Egyptians vessels of silver and gold, and very much raiment. And the Lord gave favour to the people in the sight of the Egyptians, so that they lent unto them: and they stripped the Egyptians.
- Source: Douay-Rheims 1899 American Edition of the Bible (in the public domain)
Scripture Reading for Saturday of the First Week of Lent
St. Chad Gospels at Lichfield Cathedral. Philip Game/Getty Images The Law of the Passover and of the Firstborn
Expelled from Egypt after the Passover, the Israelites head toward the Red Sea. The Lord orders Moses and Aaron to tell the Israelites that they must celebrate the Passover every year. Moreover, once they have come into the Promised Land, they must offer every firstborn son and animal to the Lord. While the animals will be sacrificed, the firstborn sons are redeemed through the sacrifice of an animal.
After Jesus was born, Mary and Joseph took Him to Jerusalem to offer a sacrifice at the temple to redeem Him, as their firstborn. They kept the tradition that God ordered the Israelites to follow.
Exodus 12:37-49; 13:11-16 (Douay-Rheims 1899 American Edition)
And the children of Israel set forward from Ramesse to Socoth, being about six hundred thousand men on foot, beside children. And a mixed multitude without number went up also with them, sheep and herds and beasts of divers kinds, exceeding many. And they baked the meal, which a little before they had brought out of Egypt, in dough: and they made earth cakes unleavened: for it could not be leavened, the Egyptians pressing them to depart, and not suffering them to make any stay: neither did they think of preparing any meat.
And the abode of the children of Israel that they made in Egypt, was four hundred and thirty years. Which being expired, the same day all the army of the Lord went forth out of the land of Egypt. This is the observable night of the Lord, when he brought them forth out of the land of Egypt: this night all the children of Israel must observe in their generations.
And the Lord said to Moses and Aaron: This is the service of the Phase: No foreigner shall eat of it. But every bought servant shall be circumcised, and so shall eat. The stranger and the hireling shall not eat thereof. In one house shall it be eaten, neither shall you carry forth of the flesh thereof out of the house, neither shall you break a bone thereof. All the assembly of the children of Israel shall keep it. And if any stranger be willing to dwell among you, and to keep the Phase of the Lord, all his males shall first be circumcised, and then shall he celebrate it according to the manner: and he shall be as he that is born in the land: but if any man be uncircumcised, he shall not eat thereof. The same law shall be to him that is born in the land, and to the proselyte that sojourneth with you.
And when the Lord shall have brought thee into the land of the Chanaanite, as he swore to thee and thy fathers, and shall give it thee: Thou shalt set apart all that openeth the womb for the Lord, and all that is first brought forth of thy cattle: whatsoever thou shalt have of the male sex, thou shalt consecrate to the Lord. The firstborn of an ass thou shalt change for a sheep: and if thou do not redeem it, thou shalt kill it. And every firstborn of men thou shalt redeem with a price.
And when thy son shall ask thee to morrow, saying: What is this? thou shalt answer him: With a strong hand did the Lord bring us forth out of the land of Egypt, out of the house of bondage. For when Pharao was hardened, and would not let us go, the Lord slew every firstborn in the land of Egypt, from the firstborn of man to the firstborn of beasts: therefore I sacrifice to the Lord all that openeth the womb of the male sex, and all the firstborn of my sons I redeem. And it shall be as a sign in thy hand, and as a thing hung between thy eyes, for a remembrance: because the Lord hath brought us forth out of Egypt by a strong hand.
- Source: Douay-Rheims 1899 American Edition of the Bible (in the public domain)
