Av de utallige skriftene fra Mahayana-buddhismen, er få som er mer lest eller verdsatt enn Lotus Sutra. Dens lære gjennomsyrer grundig de fleste skoler av buddhisme i Kina, Korea og Japan. Likevel er opprinnelsen innhyllet i mystikk.
Sutraens navn på sanskrit er Maha Saddharma-pundarika Sutra, eller "Great Sutra of the Lotus of the Wonderful Law." Det er et spørsmål om tro på noen skoler i buddhismen at sutraen inneholder ordene til den historiske Buddha. Imidlertid tror de fleste historikere at Sutra ble skrevet i det 1. eller 2. århundre etter år, sannsynligvis av mer enn en forfatter. En oversettelse ble laget fra sanskrit til kinesisk i 255 e.Kr., og dette er den tidligste historiske dokumentasjonen for dens eksistens.
Som med så mange av Mahayana-sutraene, er den opprinnelige teksten til Lotus Sutra tapt. De flere tidlige kinesiske oversettelsene er de eldste versjonene av sutraen som gjenstår for oss. Spesielt antas en oversettelse til kinesisk av munken Kamarajiva i 406 CE å være den mest trofaste mot originalteksten.
På det 6. århundre ble Lotus Sutra forfremmet som den øverste sutraen av munken hi Zhiyi (538-597; også stavet Chih-i), grunnlegger av Tiantai-skolen i Mahayana Buddhism, kalt Tendai i Japan. Delvis gjennom Tendai-innflytelse, ble Lotus den mest respekterte Sutra i Japan. Det påvirket japansk Zen dypt og er også et objekt for andakt fra Nichiren-skolen.
Innstillingen av Sutra
I buddhismen er en sutra en preken av Buddha eller en av hans viktigste disipler. Buddhistiske sutraer begynner vanligvis med de tradisjonelle ordene, "Således har jeg hørt." Dette er et nikk til historien om Ananda, som resiterte alle de historiske Buddhas prekener på Det første buddhistiske rådet og ble sagt å ha begynt på hver gjengivelse på denne måten.
Lotus Sutra begynner, "Dermed har jeg hørt. På en gang var Buddha i Rajagriha og bodde på Mount Gridhrakuta." Rajagriha var en by på stedet for dagens Rajgir, i det nordøstlige India, og Gridhrakuta, eller "Vulture's Peak", ligger i nærheten. Så Lotus Sutra begynner med å knytte en forbindelse til et virkelig sted assosiert med den historiske Buddha.
I noen få setninger vil leseren imidlertid ha lagt igjen den fenomenale verdenen. Scenen åpner et sted utenfor vanlig tid og rom. Buddha blir deltatt av et utenkelig antall vesener, både menneskelige og ikke-menneskelige - munker, nonner, lekmenn, lekmænd, himmelske vesener, drager, garudaer og mange andre, inkludert bodhisattvas og arhats. I dette enorme rommet blir atten tusen verdener opplyst av et lys som reflekteres av et hår mellom Buddhas øyenbryn.
Sutraen er delt inn i flere kapitler - 28 i Kamarajiva-oversettelsen - der Buddha eller andre vesener tilbyr prekener og lignelser. Teksten, delprosa og delvis vers inneholder noen av de vakreste passasjene i verdens religiøse litteratur.
Det kan ta år å absorbere all læren i en så rik tekst. Tre hovedtemaer dominerer imidlertid Lotus Sutra.
Alle kjøretøy er ett kjøretøy
I tidlige passasjerer forteller Buddha forsamlingen at hans tidligere lære var foreløpig. Folk var ikke klare for den høyeste læren hans, sa han og måtte bringes til opplysning med hensiktsmessige midler. Men Lotus representerer den endelige, høyeste læren og erstatter alle andre læresetninger.
Spesielt adresserte Buddha læren om triyana, eller "tre kjøretøy" til Nirvana. Rett og slett beskriver triyana mennesker som innser opplysning ved å høre Buddhas prekener, mennesker som innser opplysning for seg selv gjennom sin egen innsats og banen til bodhisattva. Men Lotus Sutra sier at de tre kjøretøyene er ett kjøretøy, Buddha-kjøretøyet, gjennom hvilket alle vesener blir buddhaer.
Alle vesener kan bli buddhaer
Et tema uttrykt i hele Sutra er at alle vesener vil oppnå Buddhahood og oppnå Nirvana.
Buddha blir presentert i Lotus Sutra som dharmakaya - enheten av alle ting og vesener, u manifestert, utenfor eksistens eller ikke-eksistens, ubundet av tid og rom. Fordi dharmakaya er alle vesener, har alle vesener potensial til å våkne til sin sanne natur og oppnå Buddhahood.
Betydningen av tro og hengivenhet
Buddhahood kan ikke oppnås gjennom intellekt alene. Mahayana-synet er faktisk at absolutt undervisning ikke kan uttrykkes i ord eller forstås ved vanlig erkjennelse. Lotus Sutra understreker viktigheten av tro og hengivenhet som et middel til å realisere opplysning. Blant andre viktige punkter gjør stresset på tro og hengivenhet Buddhahood mer tilgjengelig for lekfolk, som ikke tilbringer livet sitt i asketisk klosterøvelse.
Lignelsene
Et særtrekk ved Lotus Sutra er bruken av lignelser. Lignelsene inneholder mange lag metafor som har inspirert mange tolkningslag. Dette er bare en liste over de viktigste lignelsene:
- The Burning House. En mann må lokke sine lekende barn ut av et brennende hus (kapittel 3).
- Den fortapte sønn. En dårlig, selvskyende mann lærer gradvis at han er velstående utenfor mål (kapittel 4).
- Medisinske urter. Selv om de vokser i samme jord og får samme regn, vokser planter på forskjellige måter (kapittel 5).
- Fantombyen. En mann som leder mennesker på en vanskelig reise, fremkaller en illusjon av en vakker by for å gi dem hjertet til å fortsette (kapittel 7).
- Perlen i jakken. En mann syr en perle i venninnens jakke. Vennen vandrer imidlertid i fattigdom uten å vite at han har en perle av stor verdi (kapittel 8).
- Perlen i kongens toppknute. En konge skjenker mange gaver, men reserverer sin mest uvurderlige juvel for en person med eksepsjonell fortjeneste (kapittel 14).
- Den utmerkede legen. Barn fra en lege dør av gift, men mangler sans for å ta medisiner (kapittel 16).
Oversettelser
Burton Watsons oversettelse av The Lotus Sutra (Columbia University Press, 1993) har fått stor popularitet siden publiseringen for sin klarhet og lesbarhet.
En nyere oversettelse av The Lotus Sutra av Gene Reeves (Wisdom Publications, 2008) er også veldig lesbar og har blitt berømmet av anmeldere.
