Den andre kampen mellom muslimer og Makkans, slaget om Uhud blir sett på i islam som bevis på at seier aldri er garantert, ulydighet og grådighet forårsaker nederlag, og verken nederlag eller seier er permanente. Makkanerne var et samfunn som ble beskrevet som rik på laster og undertrykkelse, perversjon og uvitenhet. En annen leksjon muslimer tar fra slaget ved Uhud er lydighet mot profeten Muhammed, for uten det, som bueskyttere i dette slaget opplevde, er det negative konsekvenser.
I 625 e.Kr. lærte muslimene i Madinah en vanskelig leksjon under slaget ved Uhud. Da den ble angrepet av en invaderende hær fra Makkah, så det i utgangspunktet ut som den lille gruppen av forsvarere ville vinne slaget. Men i et sentralt øyeblikk adlydte noen krigere ordre og forlot sine innlegg av grådighet og stolthet, noe som til slutt fikk den muslimske hæren til et knusende nederlag.
01 av 05Muslimene er overtallige
Etter muslimenes migrasjon fra Makkah antok de mektige Makkan-stammene at den lille gruppen muslimer ville være uten beskyttelse eller styrke. To år etter Hijrah (migrasjonen av profeten Muhammed og hans tilhengere fra Makkah til Yathrib) forsøkte Makkan-hæren å eliminere muslimene i slaget ved Badr. Muslimene viste at de kunne kjempe mot oddsen og forsvare Madinah mot invasjon. Etter det ydmykende nederlaget valgte Makkan-hæren å komme tilbake i full styrke for å utslette muslimene for godt.
De la ut fra Makkah med en hær på 3000 kjempere, ledet av Abu Sufyan. Muslimene samlet seg for å forsvare Madinah fra invasjon med et lite band på 700 krigere, ledet av profeten Muhammad selv. Makkan-kavaleriet utgjorde flere enn det muslimske kavaleriet med et forhold på 50 til 1. De to uoverensstemmede hærene møttes i skråningene til Mount Uhud, rett utenfor byen Madinah.
02 av 05Forsvarsposisjon tatt på Mount Uhud
Ved å bruke Madinahs naturgeografi som et verktøy, tok de muslimske forsvarerne stillinger langs skråningene til Mount Uhud. Fjellet selv hindret den angripende hæren i å trenge gjennom den retningen. Profeten Muhammed tildelte rundt 50 bueskyttere å ta stilling på en steinete bakke i nærheten for å forhindre at den sårbare muslimske hæren angrep bak. Denne strategiske beslutningen var ment å beskytte den muslimske hæren fra å bli omringet eller omringet av de motsatte kavaleriene.
Bueskytterne fikk pålegg om aldri under noen omstendigheter å forlate sine stillinger, med mindre de ble pålagt å gjøre det.
03 av 05The Shifting Battle
Etter en serie med individuelle dueller, engasjerte de to hærene seg. Tilliten til Makkan-hæren begynte raskt å oppløses når muslimske jagerfly jobbet seg gjennom linjene. Makkan-hæren ble skjøvet tilbake, og alle forsøk på å angripe flankene ble hindret av de muslimske bueskytterne i åssiden. Snart virket muslimske seier sikker.
I det kritiske øyeblikket adlyde mange av bueskytterne ordrer og løp ned bakken for å kreve krigsbyttet. Dette forlot den muslimske hæren sårbar og forskjøvet utfallet av slaget.
04 av 05The Retreat
Da de muslimske bueskytterne forlot sine innlegg av grådighet, fant Makkan-kavaleriet deres åpning. De angrep muslimene bakfra og avskåret grupper fra hverandre. Noen engasjerte seg i hånd-til-hånd-kamp, mens andre prøvde å trekke seg tilbake til Madinah. Ryktene om profeten Muhammeds død forårsaket forvirring. Muslimene ble overkjørt, og mange ble såret og drept.
De resterende muslimene trakk seg tilbake til åsene i Mount Uhud, som Makkan-kavaleriet ikke kunne stige opp. Slaget ble avsluttet, og Makkan-hæren trakk seg.
05 av 05Etterdønningene og leksjonene
Nesten 70 prominente tidlige muslimer ble drept i slaget ved Uhud, inkludert Hamza bin Abdul-Mutallib og Musab ibn Umayr. De ble gravlagt på slagmarken, som nå er markert som kirkegården til Uhud. Profeten Muhammed ble også skadet i kampene.
Slaget ved Uhud lærte muslimene viktige lærdommer om grådighet, militær disiplin og ydmykhet. Etter deres forrige suksess i slaget ved Badr, hadde mange trodd at seieren var garantert og et tegn på Allahs fordel. Et vers fra Koranen ble avslørt like etter slaget som tukte muslimenes ulydighet og grådighet som grunn til nederlag. Allah beskriver striden som både en straff og en test av deres standhaftighet.
"Allah oppfylte virkelig sitt løfte til deg da du med hans tillatelse var i ferd med å utslette fienden din, til du flinched og falt for å diskutere ordren, og ikke adlyde den etter at han førte deg i syne [av byttet] som du begjær. Blant dere er noen som henter etter denne verden og noen som ønsker det hinsidige. Så avledet han deg fra fiendene dine for å prøve deg. Men han tilgir deg, for Allah er full av nåde til de som tror. " (Koranen 3: 152)
Makkan-seieren var imidlertid ikke fullstendig. De klarte ikke å oppnå sitt endelige mål, som var å ødelegge muslimene en gang for alle. I stedet for å føle seg demoralisert, fant muslimene inspirasjon i Koranen og forsterket deres engasjement. De to hærene skulle møtes igjen i slaget ved grøften to år senere.
