Bardo Thodol, frigjøring gjennom høring i mellomstaten er ofte kjent as den tibetanske boken til de døde. Det er blant de mest kjente verkene fra buddhistisk litteratur.
Skrivingen er best kjent som en guide gjennom mellomstaten (eller bardo ) mellom død og gjenfødelse. Lærene i boka kan imidlertid leses og verdsettes på mange forskjellige og subtile nivåer.
Origins
Den indiske mesteren Padmasambhava kom til Tibet på slutten av 800-tallet. Han blir husket av tibetanere som Guru Rinpoche ("Precious Master"), og hans innflytelse på tibetansk buddhisme er uberegnelig.
I følge tibetansk tradisjon komponerte Padmasambhava Bardo Thodol som en del av et større verk kalt Cycle of Peaceful and Wrathful Goities . Denne teksten ble skrevet av hans kone og student, Yeshe Tsogyal, og deretter gjemt i Gampo-åsene i det sentrale Tibet. Teksten ble oppdaget på 1300-tallet av Karma Lingpa.
Det er tradisjon, og så er det lærde. Historisk stipend antyder at verket hadde flere forfattere som skrev det over en periode på mange år. Den nåværende teksten er fra 1300- eller 1500-tallet.
Forstå Bardo
I sin kommentar til Bardo Thodol forklarte avdøde Chogyam Trungpa at bardo betyr "gap" eller intervall av suspensjon, og at bardo er en del av vår psykologiske sammensetning. Bardo-opplevelser skjer med oss hele tiden i livet, ikke bare etter døden. " Bardo Thodol" kan leses som en guide til livserfaringer så vel som en guide til tiden mellom død og gjenfødelse.
I sitt arbeid Luminous Emptiness sa lærde og oversetter Francesca Fremantle at "opprinnelig bardo refererte til perioden mellom det ene livet og det neste, og dette er fortsatt dens normale betydning når det nevnes uten noen kvalifikasjon." Imidlertid, "Ved å videreforedle forståelsen av essensen av bardo, kan den deretter brukes på hvert eksistensøyeblikk. Det nåværende øyeblikket, nået, er en kontinuerlig bardo, alltid opphengt mellom fortid og fremtid."
Bardo Thodol i tibetansk buddhisme
Bardo Thodol blir tradisjonelt lest for en døende eller død person, slik at han eller hun kan bli frigjort fra syklusen av samsara gjennom å høre den. Den døde eller døende personen blir ledet gjennom møter i bardo med vrede og fredelige guder, vakre og skremmende, som skal forstås som fremskrivninger av sinnet.
Buddhistisk lære om død og gjenfødelse er ikke enkel å forstå. Oftest når folk snakker om reinkarnasjon, mener de en prosess der en sjel, eller en essens av ens individuelle selv, overlever døden og gjenfødes i en ny kropp. Men i følge den buddhistiske læren om anatman, er det ingen sjel eller "selv" i betydningen et permanent, integrert, autonomt vesen. Sånn sett, hvordan fungerer gjenfødelse, og hva er det som blir gjenfødt?
Dette spørsmålet blir besvart noe annerledes av flere buddhismeskoler. Tibetansk buddhisme lærer om et sinnsnivå som alltid er med oss, men så subtilt at få noen gang blir klar over det. Men i døden, eller i en tilstand av dyp meditasjon, blir dette sinnsnivået manifest og flyter over liv. Metaforisk sammenlignes dette dype sinnet med lys, en flytende strøm eller vinden.
Dette er bare den verste forklaringen. For å forstå denne læren fullt ut tar det mange års studier og praksis.
Gjennom Bardo
Det er bardoer i bardo som tilsvarer de tre kroppene i Trikaya. Bardo Thodol beskriver disse tre bardoer mellom død og gjenfødelse:
- Dødets øyeblikks bardo.
- Den suverene virkelighetens bardo.
- Det å bli.
Dødets øyeblikks bardo
" Bardo Thodol " beskriver en oppløsning av jeget som er skapt av skandhaene og et fall av den ytre virkeligheten. Bevisstheten som gjenstår opplever sinnets natur som et blendende lys eller lysstyrke. Dette er dharmakayas bardo . Alle fenomener som ikke er manifestert er fri for kjennetegn og distinksjoner
Den suverene virkelighetens bardo
" Bardo Thodol " beskriver lys i mange farger og visjoner om vrede og fredelige guder. De i bardo blir utfordret til ikke å være redd for disse visjonene, som er fremskrivninger av sinnet. Dette er sambhogakayas bardo, belønningen for åndelig praksis.
Det å bli
Hvis den andre bardo oppleves med frykt, forvirring og ikke-realisering, begynner bardo å bli. Fremskrivninger av karma dukker opp som vil føre til gjenfødelse i et av de seks rikene. Dette er biroen til nirmanakaya, den fysiske kroppen som vises i verden.
Oversettelser
Det er flere oversettelser av " Bardo Thodol " på trykk, og blant disse er følgende:
- WY Evans-Wentz (redaktør) Lama Kazi Dawa-Samdup (oversetter), " Tibetan Book of the Dead ", 1927, 1960. Dette var blant de første engelske oversettelsene og er ofte sitert, selv om noen av de nyere er mer leselige.
- Chogyam Trungpa og Francesca Fremantle, " The Tibetan Book of the Dead ", 1975. Chogyam Trungpa's kommentar gjør denne utgaven til et godt valg.
- Robert A. Thurman (oversetter), forord av Hans hellighet Dalai Lama, " The Tibetan Book of the Dead ", 1993. Professor Thurmans oversettelser er alltid lesbare og engasjerende.
- Graham Coleman (redaktør), Thupten Jinpa (redaktør), Gyurme Dorje (oversetter), forord av His Holiness the Dalai Lama, " The Tibetan Book of the Dead: First Complete Translation ", 2007. Hele " Cycle of Peaceful and Wrathful Goities", "hvorav noen ikke dukket opp i tidligere oversettelser.
