Buddhismen er en religion basert på læren til Siddhartha Gautama, som ble født i det femte århundre f.Kr. i det som nå er Nepal og Nord-India. Han kom til å bli kalt "Buddha", som betyr "vekket en", etter at han opplevde en dyp forståelse av naturen til liv, død og eksistens. På engelsk ble Buddha sagt å være opplyst, selv om det på sanskrit er "bodhi" eller "vekket."
Resten av livet reiste Buddha og underviste. Han lærte imidlertid ikke folk hva han hadde innsett da han ble opplyst. I stedet lærte han folk hvordan de skulle realisere opplysning for seg selv. Han lærte at oppvåkning kommer gjennom din egen direkte opplevelse, ikke gjennom tro og dogmer.
På det tidspunktet han døde var buddhismen en relativt mindre sekt med liten innvirkning i India. Men ved det tredje århundre f.Kr. gjorde keiseren av India buddhismen til statsreligion i landet.
Buddhismen spredte seg deretter over hele Asia for å bli en av de dominerende religionene på kontinentet. Estimater for antall buddhister i verden i dag varierer mye, delvis fordi mange asiater observerer mer enn en religion, og delvis fordi det er vanskelig å vite hvor mange som praktiserer buddhismen i kommunistiske nasjoner som Kina. Det vanligste anslaget er 350 millioner, noe som gjør buddhismen til den fjerde største av verdens religioner.
Buddhismen er tydelig forskjellig fra andre religioner
Buddhismen er så forskjellig fra andre religioner at noen stiller spørsmål ved om det i det hele tatt er en religion. For eksempel er det sentrale fokuset for de fleste religioner en eller mange. Men buddhismen er ikke-teistisk. Buddha lærte at å tro på guder ikke var nyttig for de som prøvde å realisere opplysning.
De fleste religioner er definert av deres tro. Men i buddhismen er det bare å tro på læresetninger. Buddha sa at læresetninger ikke burde aksepteres bare fordi de er i Skriften eller undervist av prester.
I stedet for å lære læresetninger som skal huskes og trodde, lærte Buddha å realisere sannheten for deg selv. Fokus for buddhismen er på praksis snarere enn tro. Den viktigste omrisset av buddhistisk praksis er åttfoldfoldet.
Grunnleggende læringer
Til tross for sin vektlegging av fri utredning, kan buddhismen best forstås som en disiplin og en krevende disiplin. Og selv om buddhistlære ikke bør aksepteres på blind tro, er det å forstå hva Buddha lærte en viktig del av denne disiplinen.
Grunnlaget for buddhismen er de fire edle sannheter:
- Sannheten om lidelse ("dukkha")
- Sannheten om lidelsen ("samudaya")
- Sannheten om lidelsens slutt ("nirhodha")
- Sannheten om stien som frigjør oss fra lidelse ("magga")
Av seg selv virker ikke sannhetene så mye. Men under sannhetene ligger utallige lag med lære om naturen til eksistens, jeget, livet og døden, for ikke å snakke om lidelse. Poenget er ikke bare å "tro på" læren, men å utforske dem, forstå dem og teste dem mot din egen erfaring. Det er prosessen med å utforske, forstå, teste og innse som definerer buddhismen.
Diverse skoler for buddhisme
For rundt 2000 år siden buddhismen delt inn i to større skoler: Theravada og Mahayana. I flere hundre år har Theravada vært den dominerende formen for buddhisme på Sri Lanka, Thailand, Kambodsja, Burma, (Myanmar) og Laos. Mahayana er dominerende i Kina, Japan, Taiwan, Tibet, Nepal, Mongolia, Korea og Vietnam. De siste årene har Mahayana også fått mange tilhengere i India. Mahayana er videre delt inn i mange underskoler, for eksempel Pure Land og Theravada-buddhismen.
Vajrayana-buddhismen, som hovedsakelig er assosiert med tibetansk buddhisme, blir noen ganger beskrevet som en tredje større skole. Imidlertid er alle skoler i Vajrayana også en del av Mahayana.
De to skolene skiller seg først og fremst i forståelsen av en lære som kalles "anatman" eller "anatta." I henhold til denne læren er det ikke noe "selv" i betydningen et permanent, integrert, autonomt vesen i en individuell tilværelse. Anatman er en vanskelig lære å forstå, men det er viktig å forstå buddhismen.
I utgangspunktet anser Theravada at anatman mener at et individs ego eller personlighet er en villfarelse. Når personen er blitt frigjort for denne villfarelsen, kan han glede seg over Nirvana s lykke. Mahayana skyver anatman videre. I Mahayana er alle fenomener ugyldige for egen identitet og tar identitet bare i forhold til andre fenomener. Det er verken virkelighet eller uvirkelighet, bare relativitet. Mahayana-læringen kalles "shunyata" eller "tomhet."
Visdom, medlidenhet, etikk
Det sies at visdom og medfølelse er de to øynene til buddhismen. Visdom, spesielt i Mahayana-buddhismen, viser til realiseringen av anatman eller shunyata. Det er to ord oversatt som "medfølelse": "metta og" karuna. "Metta er en velvilje mot alle vesener, uten diskriminering, som er fri for egoistisk tilknytning. Karuna viser til aktiv sympati og mild kjærlighet, en vilje til å bære smerten av andre, og muligens synd. De som har perfeksjonert disse dyder, vil svare på alle omstendigheter riktig, i henhold til buddhistlære.
Misoppfatninger om buddhismen
Det er to ting de fleste tror de vet om buddhismen at buddhister tror på reinkarnasjon og at alle buddhister er vegetarianer. Disse to uttalelsene er imidlertid ikke sanne. Buddhistiske lære ved gjenfødelse er betydelig forskjellig fra det folk flest kaller “reinkarnasjon.” Og selv om vegetarisme oppmuntres, anses den i mange sekter som et personlig valg, ikke et krav.
