I Upanishadene kan vi studere den grasiøse tankekonflikten med tanken, fremveksten av mer tilfredsstillende tanke og avvisning av mangelfulle ideer. Hypoteser ble avansert og avvist på berøringssteinen til opplevelsen og ikke etter en trosbekjennelse. Dermed smiddes tankene fremover for å avdekke mysteriet i verden vi lever i. La oss ta en rask titt på de 13 viktigste Upanishadene:
Chandogya Upanishad
Chandogya Upanishad er Upanishad som tilhører tilhengerne av Sama Veda. Det er faktisk de siste åtte kapitlene i ti-kapittelet Chandogya Brahmana, og det understreker viktigheten av å synge det hellige Aum og anbefaler et religiøst liv, som utgjør offer, innstramning, nestekjærlighet og studiet av Vedas mens du bodde i huset til en guru. Denne Upanishad inneholder læren om reinkarnasjon som en etisk konsekvens av karma. Det lister og forklarer også verdien av menneskelige attributter som tale, vilje, tanke, meditasjon, forståelse, styrke, minne og håp.
Kena Upanishad
Kena Upanishad henter navnet sitt fra ordet 'Kena', som betyr 'av hvem'. Den har fire seksjoner, de to første i vers og de to andre i prosa. Den metriske delen omhandler den øverste ukvalifiserte Brahman, det absolutte prinsippet som ligger til grunn for fenomenens verden, og prosadelen handler om den øverste som Gud, 'Isvara'. Kena Upanishad konkluderer, som Sandersen Beck uttrykker det, at nøysomhet, tilbakeholdenhet og arbeid er grunnlaget for den mystiske læren; Vedaene er dens lemmer, og sannheten er dens hjem. Den som vet det, slår mot det onde og blir etablert i den mest utmerkede, uendelige, himmelske verden.
Aitareya Upanishad
Aitareya Upanishad tilhører Rig Veda. Det er formålet med denne Upanishad å føre tanken til den ofre bort fra det ytre seremonielle til dets indre betydning. Den tar for seg universets tilblivelse og livets skaperverk, sansene, organene og organismer. Den prøver også å fordype seg i identiteten til intelligensen som lar oss se, snakke, lukte, høre og kjenne.
Kaushitaki Upanishad
Kaushitaki Upanishad utforsker spørsmålet om det er slutt på reinkarnasjonssyklusen og opprettholder sjelenes overlegenhet ('atman'), som til slutt er ansvarlig for alt den opplever.
Katha Upanishad
Katha Upanishad, som tilhører Yajur Veda, består av to kapitler, som hver har tre seksjoner. Den bruker en gammel historie fra Rig Veda om en far som gir sønnen hans til livs (Yama), mens han får frem noen av de høyeste læresetningene om mystisk spiritualitet. Det er noen passasjer som er felles for Gita og Katha Upanishad.
Psykologi blir forklart her ved å bruke analogien til en stridsvogn. Sjelen er herren til vognen, som er kroppen; intuisjonen er vognføreren, sinnet tøylene, sansene hestene og gjenstandene til sansene stiene. De hvis sinn ikke er disiplinert, når aldri målet sitt og fortsetter å reinkarnere. De kloke og disiplinerte, heter det, oppnår målet sitt og blir frigjort fra gjenfødelsessyklusen.
Mundaka Upanishad
Mundaka Upanishad tilhører Atharva Veda og har tre kapitler, som hver har to seksjoner. Navnet er avledet fra roten 'mund' (å barbere), da han som forstår læren til Upanishad, er barbert eller frigjort fra feil og uvitenhet.
Upanishad uttaler klart skillet mellom den øverste kunnskapen til den øverste Brahman og den lavere kunnskapen om den empiriske verden de seks ‘Vedangas’ om fonetikk, ritual, grammatikk, definisjon, metrikk og astrologi. Det er ved denne høyere visdom og ikke ved ofre eller tilbedelse, som her regnes som "utrygge båter", man kan nå Brahman. I likhet med Katha advarer Mundaka Upanishad mot "uvitenheten om å tenke seg selv lært og gå rundt, bedratt som den blinde som leder de blinde". Bare en asketiker ('sanyasi') som har gitt opp alt, kan oppnå den høyeste kunnskapen.
Taittiriya Upanishad
Taittiriya Upanishad er også en del av Yajur Veda. Den er delt inn i tre seksjoner: Den første omhandler vitenskapen om fonetikk og uttale, den andre og den tredje omhandler kunnskapen om det øverste selvet ('Paramatmajnana'). Nok en gang, her, blir Aum fremhevet som sjelenes fred, og bønnene slutter med Aum og fredsstemningen ('Shanti') tre ganger, ofte forut for tanken: "Må vi aldri hate." Det er en debatt om den relative viktigheten av å søke sannheten, gå gjennom nøysomhet og studere Vedaene. En lærer sier at sannhet er først, en annen innstramning, og en tredje hevder at studiet og undervisningen av Vedaene først er fordi de inkluderer innstramninger og disiplin. Til slutt sier det at det høyeste målet er å kjenne til Brahman, for det er sannheten.
Brihadaranyaka Upanishad, Svetasvatara Upanishad, Isavasya Upanishad, Prashna Upanishad, Mandukya Upanishad, og Maitri Upanishad er de andre viktige og velkjente bøkene til upanishadene.
Brihadaranyaka Upanishad
Brihadaranyaka Upanishad, som generelt er anerkjent for å være den viktigste av Upanishadene, består av tre seksjoner ('Kandas'), Madhu Kanda som beskriver læren om individets grunnleggende identitet og det universelle selvet, Muni Kanda som gir den filosofiske begrunnelsen for undervisningen og Khila Kanda, som omhandler visse former for tilbedelse og meditasjon, ('upasana'), å høre 'upadesha' eller undervisningen ('sravana'), logisk refleksjon ('manana'), og kontemplativ meditasjon ('nididhyasana').
TS Eliot landemerkeverk The Waste Land ends med gjentakelse av de tre kardinalene dyder fra denne Upanishad: 'Damyata' (tilbakeholdenhet), 'Datta' (veldedighet) og 'Dayadhvam' (medfølelse) etterfulgt av velsignelsen 'Shantih shantih shantih ', som Eliot selv oversatte som "freden som passerer forståelse."
Svetasvatara Upanishad
Svetasvatara Upanishad henter navnet sitt fra vismannen som lærte det. Det er teistisk karakter og identifiserer den øverste Brahman med Rudra (Shiva) som er tenkt som verdens forfatter, dens protektor og guide. Vektleggingen ligger ikke på Brahman den absolutte, hvis fullstendige perfeksjon ikke innrømmer noen endring eller evolusjon, men på den personlige 'Isvara', allvitende og allmektige som er den manifesterte Brahma. Denne Upanishad lærer om sjelenes og verdens enhet i den ene øverste virkeligheten. Det er et forsøk på å forene de forskjellige filosofiske og religiøse synspunkter, som hersket på tidspunktet for dens sammensetning.
Isavasya Upanishad
Isavasya Upanishad henter navnet sitt fra åpningsordet til teksten 'Isavasya' eller 'Isa', og betyr 'Lord' som omslutter alt som rører seg i verden. Stor ærbødighet blir denne korte Upanishad ofte satt på begynnelsen av Upanishads og markerer trenden mot monoteisme i Upanishadene. Hovedformålet er å lære Guds og verdens essensielle enhet, å være og bli. Den er ikke så interessert i det absolutte i seg selv ('Parabrahman') som i det absolutte i forhold til verden ('Paramesvara'). Den sier at å gi avkall på verden og ikke begjære andres eiendeler kan gi glede. Isha Upanishad avsluttes med en bønn til Surya (sol) og Agni (ild).
Prasna Upanishad
Prashna Upanishad tilhører Atharva Veda og har seks seksjoner som tar for seg seks spørsmål eller 'Prashna' satt til a sage av disiplene sine. Spørsmålene er: hvor kommer alle skapningene? Hvor mange engler støtter og lyser opp en skapning og som er suveren? Hva er forholdet mellom livsånden og sjelen? Hva er søvn, våkenhet og drømmer? Hva er resultatet av å meditere på ordet Aum? Hva er de seksten delene av Ånden? Denne Upanishad besvarer alle disse seks viktige spørsmålene.
Mandukya Upanishad
Mandukya Upanishad tilhører Atharva Veda og er en utlegning av prinsippet om Aum som består av tre elementer, a, u, m, som kan brukes til å oppleve sjelen selv. Den inneholder tolv vers som avgrenser fire bevissthetsnivåer: våkner, drømmer, dyp søvn og en fjerde mystisk tilstand av å være ett med sjelen. Denne Upanishad av seg selv, sies det, er nok til å føre en til frigjøring.
Maitri Upanishad
Maitri Upanishad er den siste av det som er kjent som de viktigste Upanishadene. Den anbefaler meditasjon over sjelen ('atman') og livet ('prana'). Den sier at kroppen er som en stridsvogn uten intelligens, men den er drevet av et intelligent vesen, som er ren, rolig, andpusten, uselvisk, død, ufødt, standhaftig, uavhengig og uendelig.
Vognstolen er sinnet, tøylene er de fem oppfatningens organer, hestene er handlingens organer, og sjelen er umanskennelig, umerkelig, uforståelig, uselvisk, standhaftig, rustfri og selvlydig. Den forteller også historien om en konge, Brihadratha, som innså at kroppen hans ikke er evig, og dro inn i skogen for å praktisere nøysomhet og søkte frigjøring fra reinkarnasjon av tilværelsen.
