Før du går videre, bør du først lese hva et argument er og hvorfor. Når du har forstått det, er det på tide å gå videre for å se på noen ting som ikke er argumenter, fordi det er altfor lett å ta feil av ikke-argument for legitime argumenter. Premisser, proposisjoner og konklusjoner argumentene kan vanligvis være lette å få øye på. Men argumenter i seg selv er ikke alltid så enkle å oppdage, og veldig ofte vil folk tilby ting som de hevder er argumenter, men ikke er.
For ofte vil du høre noe slikt:
- Gud eksisterer, og Bibelen er sann!
- Ronald Reagan var den beste presidenten vi noensinne har hatt!
- Global oppvarming er en stor fare for liv og sivilisasjon.
Ingen av disse er argumenter; i stedet er de bare påstander. De kan bli omgjort til argumenter hvis foredragsholderen skulle gi bevis til støtte for påstandene sine, men inntil da har vi ikke så mye å gå på. Et tegn på at du bare har en sterk påstand er bruken av utropstegnene.
Hvis du ser mange utropstegn, er det sannsynligvis en veldig svak påstand.
Argumenter kontra hypotetiske
Et vanlig pseudo-argument eller ikke-argument som du sannsynligvis vil komme for ofte er den hypotetiske proposisjonen. Tenk på følgende eksempler:
- Hvis Bibelen er nøyaktig, var Jesus enten en galning, en løgner eller Guds sønn.
- Hvis du vil forbedre økonomien, må du senke skatten.
- Hvis vi ikke handler raskt, vil miljøet bli skadet utover reparasjon.
Disse ser ut som argumenter, og på grunn av det er det ikke uvanlig at de blir tilbudt som om de var argumenter. Men det er de ikke: de er rett og slett betingede uttalelser av typen If-da. Delen som følger etter kalles antecedent og delen som følger deretter kalles den konsekvens .
I ingen av de tre tilfellene over (nr. 4-6) ser vi noen premisser som angivelig ville støttet konklusjonen. Hvis du vil prøve å skape et ekte argument når du ser slike påstander, må du fokusere på den betingede forhåndsbetingelsen og spørre hvorfor det skal aksepteres som sant. Du kan også spørre hvorfor det er noen sammenheng mellom det hypotetiske i det forfølgende og proposisjonen i den påfølgende.
For å forstå forskjellen mellom et argument og en hypotetisk proposisjon, se på disse to veldig like utsagnene:
- Hvis det i dag er tirsdag, blir det i morgen onsdag.
- For i dag er det tirsdag, i morgen blir det onsdag.
Begge disse uttalelsene uttrykker lignende ideer, men den andre er et argument mens den første ikke er det. I den første har vi en hvis-da betinget (som du kan se, noen ganger blir den da droppet). Forfatteren ber ikke leserne gjøre konklusjoner fra noen premisser, fordi det ikke blir hevdet at i dag faktisk er tirsdag. Kanskje er det, kanskje er det ikke, men det gjør ikke noe.
Den andre uttalelsen er et argument fordi "i dag er tirsdag" blir tilbudt som et saklig premiss. Fra denne påstanden blir det utledet, og vi blir bedt om å akseptere denne slutningen som i morgen er derfor onsdag. Fordi det er et argument, kan vi utfordre det ved å stille spørsmål ved hva i dag er og hvilken dag som virkelig følger i dag.
Kommandoer, advarsler og forslag
En annen type pseudo-argument finner du i følgende eksempler:
- Du må gjøre din plikt overfor Gud, din Skaper.
- Vi må stoppe regjeringen fra å blande seg inn i folks private eiendommer.
- Folk må sørge for at internasjonale selskaper ikke får for mye makt.
Ingen av disse er argumenter, heller ikke, de er ikke engang proposisjoner. En proposisjon er noe som kan være sant eller usant, og et argument er noe som tilbys for å fastslå proposisjonenes sannhetsverdi. Men uttalelsene over er ikke sånn. De er kommandoer, og kan ikke være sanne eller usanne de kan bare være kloke eller ukloke, rettferdiggjorte eller uberettigede.
I likhet med kommandoer er advarsler og forslag, som heller ikke er argumenter:
- Du bør ta fremmedspråklasser mens du er på college.
Argumenter kontra forklaringer
Noe som noen ganger er forvirret med et argument er en forklaring. Kontrast følgende to utsagn:
- Jeg er demokrat, så jeg stemte på den demokratiske kandidaten.
- Hun stemte ikke i den republikanske primæren, så hun må være demokrat.
I den første uttalelsen tilbys ikke noe argument. Det er en forklaring på en allerede akseptert sannhet at taleren stemte for den demokratiske kandidaten. Uttalelse nr. 13 er imidlertid litt annerledes her, vi blir bedt om å utlede noe (“hun må være demokrat”) fra et premiss (”Hun stemte ikke ...”). Dermed er det et argument.
Argumenter mot tro og meninger
Uttalelser om tro og mening blir også ofte presentert som om de var et argument. For eksempel:
- Jeg synes at abort er en fryktelig prosedyre. Det dreper voldelig et ungt, uskyldig menneskeliv, og omfanget av aborter her i landet utgjør et nytt holocaust.
Det er ikke noe argument her hva vi har er følelsesmessige utsagn i stedet for kognitive utsagn. Det gjøres ingen anstrengelser for å fastslå sannheten om det som blir sagt, og de blir heller ikke brukt til å etablere sannheten om noe annet. De er uttrykk for personlige følelser. Det er ikke noe galt med følelsesmessige utsagn, selvfølgelig poenget er at vi må forstå når vi ser på følelsesladede utsagn, og at de ikke er ekte argumenter.
Selvfølgelig vil det være vanlig å finne argumenter som har både følelsesmessige og kognitive utsagn. Ofte kan utsagnene i nr. 16 kombineres med andre utsagn som vil utgjøre et reelt argument, som forklarer hvorfor abort er galt eller hvorfor det skal være ulovlig. Det er viktig å gjenkjenne dette og lære hvordan du kobler fra følelsesmessige og verdifulle påstander fra den logiske strukturen til et argument.
Det er lett å bli distrahert av språk og savne det som foregår, men med praksis kan du unngå det. Dette er spesielt viktig ikke bare når det gjelder religion og politikk, men spesielt innen reklame. Hele markedsføringsindustrien er dedikert til å bruke språk og symboler med det formål å skape spesielle emosjonelle og psykologiske svar hos deg som kunde.
De vil heller at du bare bruker pengene dine enn å tenke for mye på produktet, og de designer annonseringen deres ut fra det forutsetningen. Men når du lærer hvordan du setter dine følelsesmessige responser til bestemte ord og bilder til side og får rett i det logiske eller ulogiske hjertet av det som blir hevdet, vil du være en mye bedre informert og forberedt forbruker.
